Følelser som kilde til informasjon og bekymringer

Følelser er en kilde til informasjon. Er du redd, kan det være fordi det er grunn til å være redd, for eksempel for en farlig veistrekning, et farlig dyr, et farlig menneske. Følelser har med overlevelse å gjøre. De er blitt utviklet siden menneskets opprinnelse. De følelsene som har hatt overlevelsesverdi har overlevd og utviklet seg videre. Dersom vi ikke hadde hatt evnen til å bli redd, ville vi for eksempel ha utsatt oss for farer som kanskje ville ha utslettet oss som art.

Tidligere mente man at situasjonen avgjør hvordan man reagerer. Man utsettes for en situasjon, et stimulus og så reagerer man. Denne måten å tenke på kalles stimulus-respons modellen, SR-modellen. I dag vet vi at vi er aktive i forhold til en situasjon. Vi velger ut det vi sanser og dette som vi sanser tolker vi før vi reagerer.

Som andre kilder til informasjon kan også følelsene være misvisende. Du kan være redd uten at det er noen god grunn til det. En følelse er en tolkning av virkeligheten, den er ikke virkeligheten. En måte å forstå dette på er å bruke ABC-modellen.

A er situasjonen. Situasjonen kan være noe som enten skjer utenfor deg eller inne i deg. En ytre hendelse kan være at det regner. En indre hendelse kan være en depressiv eller nedstemt følelse som er bevisst eller ubevisst. Eller det kan være et hjerte som plutselig hopper over et slag.

B er dine tolkninger og tanker. Dersom det regner, kan du tolke det som fare for ras, eller noe som er ufarlig. Hopper hjertet over et slag, kan du tolke dette som noe normalt, eller som tegn på at det er noe galt med hjertet. Nedstemthet kan utløse tolkninger / tanker om at det kommer til å skje noe katastrofalt. «Jeg er nedstemt fordi det kommer til å skje noe ille». Tolkningene kan være mer eller mindre bevisste. Vanligvis er tolkninger automatiske. De kommer «av seg selv» og kan sammenlignes med en bevegelse som er blitt automatisert. Når du sykler, tenker du ikke på hvordan du skal bevege beina og resten av kroppen. Det går av seg selv fordi kroppen har lært dette så godt at bevegelsene er blitt automatisert. Slik er det også med tanker, disse kan også bli automatisert. De går av seg selv, på auto-pilot.

C er følgene av dine tolkninger og tanker. Følger i kroppen kan merkes som uro, trykk for brystet, klump i magen, spenninger i kroppen, slitenhet, søvnvansker. Emosjonelle følger kan være (mer) angst, nedstemthet, frustrasjon, irritasjon. Følger kan også være tankemessige som enda flere bekymrede tanker, svekket konsentrasjon, svekket hukommelse, «jeg er hjelpeløs, har ikke kontroll». B kan også ha følger for våre handlinger, hva en gjør eller ikke gjør. Tenker du at det er fare for ras, vil du for eksempel sjekke rasfaren og været mer enn nødvendig. Tolker du manglende hjerteslag som tegn på at det er noe galt med hjertet, vil du kanskje oppsøke en lege.

Eksperiment 1:

  • Når en fare eller noe negativt truer deg, tenk da nøye gjennom hva som er det verste som kunne hende. «Hva er det verste som kan skje om jeg ikke sjekker rasstedet?» «Hva er det verste som kan skje om jeg ikke sjekker været?» «Hva er det verste som kan skje når jeg slipper ut hestene?»
  • Etter å ha latt deg selv stå ansikt til ansikt med det verste som kan hende, gi deg selv gode grunner til å tenke at dette ikke ville være så katastrofalt likevel.
  • Sett dette som du frykter i perspektiv med andre ting som skjer. Hvordan er det sammenlignet med ting som skjer med andre mennesker, i verden ellers?
  • Tenk vedvarende på det verste som kunne skje og si til deg selv med overbevisning: «Vel, når alt kommer til alt, så ville det ikke bety så mye likevel».
  • Du må ganske sikkert gjenta denne prosessen flere ganger, men litt etter litt vil bekymringene slippe taket.

Eksperiment 2:

  • Eksponering er et viktig middel for å bli kvitt eller redusere unødvendig bekymring. Eksponering betyr å utsette seg selv for det en er redd. Men dersom du lar være å sjekke være eller rasstedet, vil det være en form for eksponering.
  • Hva tenker du eller føler du vil skje om du ikke sjekker rasstedet? Sjekk om dette skjer i virkeligheten – om du ikke sjekker rasstedet.

En tanke er bare en tanke og en følelse er bare en følelse. De er en slags hypoteser om virkeligheten, og de trenger ikke være sanne.

Cannabis som medisinsk behandling av psykiske lidelser?

I høst (2019) publiserte tidsskriftet The Lancet Psychiatry en artikkel om behandling av psykiske problemer med cannabinoider. Artikkelen bygger på en systematisk gjennomgang av publiserte studier mellom 1980 og 2018 om emnet, samt metaanalyser av disse. 89 studier tilfredsstilte krav til inkludering (40 av disse var randomiserte og kontrollerte studier). Depresjon og angst utgjorde de to største diagnose-gruppene.

Konklusjonen er at det per i dag er lite som tyder på at cannabinoider forbedrer depressive lidelser og symptomer, angstlidelser, hyperaktivitetsforstyrrelse, Tourette syndrom, posttraumatisk stresslidelse, eller psykose.

Flere studier hadde for dårlig kvalitet. Det er behov for studier av høy kvalitet som kan undersøke effekten av cannabinoider på behandling av psykiske lidelser ytterligere, men det er i dag ikke grunnlag for å anbefales bruk av cannabinoider i behandling av psykiske problemer.

Artikkelen finnes her

Farlige holdninger i rusfeltet

Med jevne mellomrom arrangeres det Ruskongress i Trondheim, slik også noen marsdager for ikke så lenge siden. Kongressen samler behandlere fra alle behandlingsnivåer, men kanskje flest fra kommunene. Her finner du politikere, ledere, representanter for pårørende og for rusmisbrukere og byråkrater.

Man treffer hyggelige mennesker, men noen har meninger som jeg blir paff av.  Jeg traff for eksempel en person som hevdet man at det ikke er noen sammenheng mellom bruk av cannabis og psykose. Jeg ble mildest talt sjokkert. Ikke minst fordi vedkommende innehar en sentral posisjon innen rusfeltet.

Det er i mange år blitt forsket på sammenhenger mellom bruk av cannabis og psykose / schizofreni. I Verdens Helseorganisasjon sin rapport fra 2016 oppsummeres forskningen for eksempel slik.

  • Jevnlig bruk av cannabis er mer vanlig blant personer med schizofreni.
  • Jevnlig bruk av cannabis med høyere THC innhold og en lavere konsentrasjon av CBD kan øke faren for schizofreni og fremskynde sykdommens debut.
  • I en svensk studie der mannlige schizofrene pasienter som ble fulgt gjennom 15 år fant man at de som hadde forsøkt cannabis før de var 18 år hadde 2.4 ganger høyere risiko for å utvikle schizofreni i løpet av de neste 15 årene enn de som ikke hadde brukt stoffet. Spesielt gjaldt dette dersom man hadde brukt cannabis 10 eller flere ganger før fylte 18 år.
  • I den samme svenske kohorten ble det avdekket en dose-respons sammenheng mellom bruk av cannabis ved 18 års alder og fare for schizofreni.
  • Man vurderte at 13% av tilfellene med schizofreni kunne ha vært unngått dersom ingen i den aktuelle gruppen hadde brukt cannabis.

THC er det viktigste rusmiddelet i cannabisprodukter og sier noe om ruspotensialet. Gjennom årene er konsentrasjonen av THC blitt mangedoblet, rundt 4% i 1995 og rundt 17% i 2017. Det betyr at skadepotensialet til cannabisprodukter har økt i meget stor grad siden 90-tallet. (I syntetisk cannabis er økningen enda større).

CBD står for cannabidiol og regnes som en positiv del av cannabisprodukter. I Norge er stoffet klassifisert som legemiddel. Det er under klinisk utprøving for blant annet epilepsi og noen spesielt smertefulle tilstander.

Sammenhengen mellom bruk av cannabis og psykose er etter mitt skjønn godt dokumentert i forskningslitteraturen. Det er oppsiktsvekkende at sentrale personer innen rusfeltet benekter denne sammenhengen. De samme personene fronter en liberalistisk ruspolitikk der blant annet avkriminalisering og legalisering av bruk av cannabis, og andre narkotiske stoffer er en del av bildet.

En annen ting er at bruk av cannabis i yngre år eller bruk av større doser øker faren for at man ikke klarer å gjennomføre en utdanning, øker risikoen for bruk av andre narkotiske stoffer og forverrer angst og depressive symptomer. Se f.eks. artikkelen til Mammen et al. fra 2018 (krever abonnement for full tilgang).

Min vurdering er at man er inne på en farlig vei som, dersom denne politikken blir gjennomført, vil påføre vår befolkning enda flere sykdommer og enda mer død og elendighet både kroppslig, sosialt, psykologisk, moralsk og kulturelt. Det er ikke noe alternativ til en restriktiv narkotikapolitikk som gir en klar beskjed om at vi ikke aksepterer flere narkotiske stoffer som en del av vår legale ruskultur. Det får holde med alkoholen. Det handler om hvilket Norge vi vil ha i framtiden.

Kilde: The health and social effects of nonmedical cannabis use. © World Health Organization 2016.

Les mer om cannabis og psykose her.

Ord har makt

Da jeg studerte til psykolog, fortalte skeptiske mennesker meg at det ikke nyttet å snakke for å bli bedre. «Du kan ikke gjøre noe ved et problem bare ved å snakke om det!», sa de. Hvis du vil skape endring i folks psykiske helse, må du bli lege og bruke fysiske midler – som piller. En slektning pleide å si at «psykiske vansker dreier seg kun om kjemien oppi hjernen».

Men disse holdningene stemmer jo ikke med vår kulturhistorie og våre erfaringer. Dette er nedfelt i vår kultur gjennom ordtak og visdomsord: «Tro kan flytte fjell», «Det er makt i de foldede hender», «Kunnskap er makt», «Ord kan drepe».

Forskning viser at behandling ved bruk av ord gjennom et møte mellom behandler og pasient kan hjelpe.  For eksempel viser bilder av hjernen etter samtalebehandling av depresjon påvisbare endringer. Når en person er deprimert, kan vi se at hjernevolumet blir noe mindre og at det blir færre nerveforbindelser i hjernen. Etter psykologisk behandling ser vi at hjernevolumet øker og at det blir flere hjerneforbindelser igjen.

Måten vi tenker påvirker både kroppen vår, så vel som følelsene våre. Våre følelser påvirker tankene våre så vel som kroppen vår. Kroppen vår påvirker tankene og følelsene våre.

For noen tiår siden kunne det være smertefullt å ta bilder av hjernen. Det kunne også være farlig for pasienten. I dag kan vi studere endringer i hjernen mens de skjer ved å bruke såkalt fMRI (Functional Magnet Resonance Imaging).

Eric Kandel, som vant nobelprisen i medisin i 1998, har vist at læring fører til fysiske endringer i hjernen. Læring virker også inn på hvordan våre gener kommer til uttrykk. (Se: “In Search of Memory: The Emerging of a New Science of Mind”).

Psykoterapi handler om læring. Det handler om å lære nye måter å se og løse problemer, lære nye ferdigheter slik at man utvikler nye valgmuligheter i hverdagen.

Flere studier er utført for å sammenligne effekten av psykoterapi versus antidepressive legemidler for behandling av depressive lidelser. Begge formene for terapi gir lignende endringene i hjernen. «Døde» nerveforbindelser blir gjenopprettet. Det blir også laget nye forbindelser. Det ser imidlertid ut til å være en viktig forskjell: endringene som skapes gjennom psykoterapi er mer varige enn endringene skapt av piller.

Bildet av hjernen som en endelig størrelse som man ikke kan påvirke etter at man er blitt voksen stemmer altså ikke. Det kan dannes nye hjerneceller og -forbindelser, selv etter at et menneske er blitt voksen. Hjernen er som en muskel som trives og utvikles når den brukes. Denne innsikten har dannet grunnlaget for et nytt begrep, nevroplastisitet

Boktips: The Brain That Changes Itself: Stories of Personal Triumph from the Frontiers of Brain Science av Norman Doidge. Video med Doidge om nevroplastisitet.

Mindfulness

‘Mindful’ er et engelsk ord sammensatt av ‘mind’ og ‘ful’ som stammer fra det 14. århundret. Mindfullness stammer fra ca. 1520 og ble da brukt som synonym for oppmerksomhet, intensjon og formål. Fra midten av 1990-tallet fikk ordet en ny betydning, den som brukes her. Jon Kabat-Zinn, opphavsmannen til denne betydningen mindfulness har definer fenomenet som “moment-to-moment, non-judgmental awareness, cultivated by paying attention in a specific way, that is, in the present moment, and as non-reactively, as non-judgmentally, and as openheartedly as possible.”

Norske ord for ‘mindfulness’  er å være til stede i eget liv, oppmerksomt nærvær.

Å leve med oppmerksomt nærvær er det motsatte av å leve livet på autopilot. Du er til stede i ditt eget livet, øyeblikk for øyeblikk. Du omfavner øyeblikket. Tankene dine er ikke et annet sted.

Forskning viser at oppmerksomt nærvær, i alle fall en del av tiden, gir bedre helse, og mer tilfredshet med livet. Man er bedre i stand til å leve med livets opp- og nedturer.