Sesongavhengig depresjon

Hva er sesongavhengig depresjon?

Symptomer

– Dagene blir kortere. Det går mot vinter. Det er akkurat som jeg begynner å gå inn i en dvaletilstand. Humøret blir dårligere. Jeg blir mer trist og irritabel og får mindre lyst til å gjøre ting som jeg ellers liker å gjøre. Merker også at jeg får mindre overskudd til å gjøre ting. Og så sover jeg mye mer enn vanlig, men likevel føler jeg meg ikke riktig uthvilt. Jeg kjenner sug etter noe søtt, spiser mer og jeg legger på meg.

– Når det begynner å bli lysere og våren nærmer seg, kommer jeg meg ut av dvalen. Jeg kvikner til, får mer overskudd og blir gladere og mer positiv igjen. Mitt gamle jeg kommer gradvis tilbake.

– Dette mønsteret har gjentatt seg flere år på rad.

Det jeg beskriver her er noen av de viktigste kjennetegnene ved sesongavhengig depresjon (SAD), type vinterdepresjon.

Vi har også sesongavhengig depresjon, type sommerdepresjon, men denne formen for sesongavhengig depresjon er mindre vanlig. Det som skiller sommerdepresjon fra vinterdepresjon er lite søvn, vektnedgang på grunn av dårlig matlyst, rastløshet og nervøsitet.

SAD er en form for depresjon

SAD er altså ikke en egen lidelse, men er en type depresjon som følger et sesong-mønster. SAD kan ha ulike grader, fra det knapt merkbare til symptomer som setter en ut av spill og gjør at en for eksempel klarer jobben. Symptomene kan vare fire til fem måneder per år.

Det fins et mindretall fagfolk som mener at SAD ikke eksisterer. Dette stemmer verken med min erfaring eller med rådende forskning. Det strider også mot forståelsen blant eksperter på psykisk helse og med hvordan vi klassifiserer psykiske problemer. Også det nyeste klassifikasjonssystemet, DSM-V, har SAD som en egen form for depresjon.

Hva skiller SAD type vinterdepresjon fra annen depresjon?

I tillegg til at depresjonen svinger med årstiden er disse symptomene vanlig. (Alle symptomene trenger ikke være til stede):

  • Mangel på energi
  • Økt behov for å sove
  • Økt matlyst (spesielt søtsaker)
  • Vektøkning
  • Sosial tilbaketrekning
  • Redusert sexlyst

Hvordan diagnostiseres SAD?

Dersom du ønsker å finne ut om du har SAD, bør du snakke med helsepersonell som kan psykisk helse. Kun lege og psykolog har anledning til å stille diagnose.

Siden SAD er en type depresjon må du først fylle kriteriene for depresjon. I tillegg må depresjonen opptre i spesifikke årstider (dvs. bare i vintermånedene eller sommermånedene) i minst 2 sammenhengende år og ha et forløp som beskrevet over.

Man skiller SAD fra tristhet og depresjon som skyldes psykologiske og sosiale forhold knyttet til mørketiden. Det kan for eksempel være sesongavhengig arbeidsledighet, mindre aktivitet, mindre kontakt med andre mennesker. Du kan også hatt belastende opplevelser som dødsfall eller andre traumer som gjør mørketiden spesiell for deg. Dersom det er slike forhold som ligger bak depresjonen, er det ikke SAD.

Hvem utvikler SAD?

SAD er mer vanlig blant kvinner enn menn og opptrer oftere jo lengre nord man kommer. SAD begynner oftest i tidlig voksen alder. Personer som sliter med andre psykiske problemer som annen depresjon, bipolar lidelse, ADHD og angstproblemer er mer utsatt for SAD. Det er også en arvelig komponent slik at SAD kan gå igjen i familier.

Hvor vanlig er SAD?

Befolkningsundersøkelser tyder på SAD hos 2-9 prosent av befolkningen, avhengig av hvor langt nord man lever.

Hva forårsaker SAD?

Vi har ingen fullgod forklaring på hva alle årsakene til SAD er, men noe vet vi.

  • Personer med SAD kan ha redusert tilgang på serotonin i hjernen. Serotonin er et stoff som sender signaler fra en nervecelle til en annen. Mangel på serotonin er koblet til depresjon generelt. Derfor er det utvikler legemidler som øker tilgangen til serotonin (kalt SSRI) til behandling av depresjon, for eksempel Cipralex. Jeg kan også nevne at Johannesurt kan gjøre samme nytten, om enn i mindre grad enn SSRI preparater. Johannesurt er mye brukt i Tyskland, men i mindre grad i Norge.
  • Mørketiden er kjennetegnet av mindre sollys. Drar man til Syden om vinteren, får man mer sollys. Mange med SAD opplever da at de blir bedre. Forskning tyder på at sollys har betydning for at noen utvikler SAD.
  • Sollyset virker også inn på produksjon av melatonin. Sammen med serotonin er melatonin med på å opprettholde kroppens døgnrytme. Unormale nivå av disse stoffene forstyrrer den normale daglige rytmen og skaper problemer med søvn, energi og humør.
  • Mangel på vitamin D kan forverre symptomer som er knyttet til SAD. Dette fordi vitamin D antas å fremme tilgang til serotonin. Når det blir mindre sollys, blir det også laget mindre vitamin D i kroppen. Kroppen produserer vitamin D når huden utsettes for sollys.

Skal man finne årsaken til SAD må man se på en kombinasjon av ulike årsaker. Som så ofte ellers er det ikke kun en årsak.

Hvordan behandles SAD?

Det finnes flere behandlinger. Lysbehandling, det å oppsøke sollyset, samtalebehandling, medikamentell behandling, kosttilskudd som kan hjelpe enten alene eller i kombinasjon.

Lysterapi

Bakgrunn

Sammenhengen mellom humør og sollys ble beskrevet av kineseren Wong Tai alt cirka 4700 f.Kr. Den er også beskrevet i antikken (700 f.Kr. til 500 e.Kr.). I moderne tid skjøt interessen for bruk av lys i behandling av depresjon fart etter at Norman Rosenthal og hans kolleger publiserte en artikkel i 1984 om vellykket behandling av vinterdepresjon med kunstig lys.

Lyset

Ved lysbehandling sitter du med ansiktet 40-80 centimeter foran en lysboks som gir 10.000 lux. (Vanlig belysning på kontoret er cirka 500 lux. En overskyet dag har cirka 2.000 lux. På en badestrand i fullt solskinn er det cirka 100.000 lux). Det skadelig ultrafiolette lyset er filtrert ut. Du ser ikke direkte inn i lyset, men lar det påvirke øynene indirekte mens du for eksempel leser noe eller retter øynene mot noe annet enn selve lyset.

Hvordan bruke lysbehandling

Det anbefales å bruke en lyskilde på 10.000 lux i cirka 20-30 minutter hver dag, rett etter at du har stått opp, omkring kl 07:00. Har du en lysboks med mindre lux må du sitte lengre framfor boksen. Lengde og varighet kan variere med lyskilde. Les bruksanvisningen. Du kan kjøpe lysboks selv eller leie den hos en behandler.

Lysbehandling kan være nødvendig hele mørketiden. Behandlingen vil trolig ikke kurerer SAD, men heller bedre symptomene: gi deg mer energi, bedre humør, klarere tankegang. Når du opplever bedring, ofte etter noen dager til en uke, kan du fortsette til sammen 14 dager. Du kan oppleve tilbakefall. Da kan du ta en ny runde med 14 dagers lysbehandling.

Effekten av lysbehandling er avhengig av intensiteten på lyset, hvor lenge du sitter framfor lyset og når tid på døgnet du bruker lyset.

Hvis lysbehandling om morgenen ikke fører til bedring etter to til fire ukers behandling, kan det være nyttig å legge til en økt med lysbehandling om kvelden (f.eks. 20:00). Dette må du veie opp mot eventuelle problemer med å få sove på grunn av lysbehandling om kvelden.

Flere råd for lysbehandling

  • Bruk lyset hver dag og til omtrent samme tid.
  • Noter ned hvor lenge du sitter framfor lyset hver gang og hvilken effekt du merker. For eksempel «ingen effekt», «mer opplagt», «mer konsentrert», «bedre humør».
  • Dersom du ikke oppnår fullgod effekt, kan du kombinere lysbehandling med noen av de andre behandlingene.

Bivirkninger av lysbehandling

Bruk av lysbehandling er for det meste trygt. Eventuelle bivirkninger er som oftest milde og varer ikke lenge. Bivirkninger som kan forekomme:

  • Slitenhet i øyene
  • Hodepine
  • Kvalme

Har du slike bivirkninger, vil de ofte forsvinne i løpet av noen dager. Gjør de ikke det, kan du bruke kortere behandlingsøkter, ta pauser, sette lysboksen lengre fra deg.

Lysbehandling kan i sjeldne tilfeller utløse mani, oppstemthet, uro dersom man har en underliggende bipolar lidelse. Både i slike tilfeller og i fall man har en øyesykdom, bør bruken av lysbehandling skje i samråd med fagperson, for eksempel lege.

Enkelte medisiner kan øke lysfølsomheten din, for eksempel visse antibiotika, antipsykotika eller Johannesurt. Snakk med din lege om dette.

Oppsøke sollyset og fysisk aktivitet

Det kan hjelpe å oppsøke det lille sollyset som er i den mørke årstiden og kombinere dette med å gå en tur, være fysisk aktiv. Vi vet at det å komme seg ut og være fysisk aktiv hjelper mot depresjon generelt.

Psykoterapi / Samtaleterapi

Som ved andre depresjoner kan psykoterapi hjelpe. En form for psykoterapi er kognitiv atferdsterapi (CBT) der målet er å erstatte negative tanker om mørketiden med positive tanker. En annen form er metakognitiv terapi (MCT) der målet er å ikke la negative tanker få innpass. I stedet frigjør man seg fra slike tanker. Dette kombineres ofte med kartlegging og igangsetting av aktiviteter ute og inne som gir glede. Nyere forskning tyder på at effekten av denne typen behandling varer lengre enn effekten av lysbehandling.

Legemidler

Depresjoner, inkludert vinterdepresjon, kan behandles med legemidler. Mest vanlig er legemiddel er av typen SSRI (for eksempel Cipralex) som øker tilgangen på serotonin i hjernen. Det kan imidlertid være problemer forbundet med bivirkninger både under behandling og når man skal slutte med slike medisiner.

Ut fra det jeg har skrevet tidligere skulle en tro at melatonin kan hjelpe. Imidlertid er det lite forskning på dette og den forskning som finnes gir ikke klare svar. Vi kan ikke se bort fra at enkelte kan ha nytte av å bruke melatonin.

D-vitamin

Heller ikke her er det klare funn som viser at tilskudd av vitamin D hjelper. Noen studier tyder på at vitamin D kan være like effektiv som som lysterapi, mens andre studier ikke har funnet noen effekt. Uansett kan det være lurt å få sjekket om det er mangel på vitamin D i kroppen dersom du er deprimert. Detter fordi slik mangel kan gi symptomer som ligner depresjon.

Aslak E Himle

November 2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s