En mulig hjelp til forebygging av depresjon – Kognitiv reaktivitet

Innledning

I det følgende skal vi se litt på hva depresjon er, hvor omfattende denne lidelsen er, hva som kan gjøre at noen blir deprimert og hva som kan gjøres for å forebygge depresjon. Vi skal også se på hva «kognitiv reaktivitet» er og jeg skal fortelle litt om et forskningsprosjekt som jeg har ledet der vi har undersøkt hvordan dette fenomenet kan måles.

Depresjon er et folkehelseproblem

Depresjon er en sekkebetegnelse for psykologiske problemer kjennetegnet av symptomer som tristhet, svekket energinivå, svekket selvtillit eller selvfølelse, søvnproblemer, svekket tenkeevne og konsentrasjon, selvbebreidelse og skyldfølelse. Depresjon er i varierende grad en kombinasjon av flere symptomer, inkludert de som nettopp er nevnt, og kan derfor vise seg på ulike måter hos ulike personer. Depresjon er et økende folkehelseproblem. Tall fra 2017 viser at 264 millioner eller 3.5% av jordens befolkning sliter med depresjon. Lidelsen er mer utbredt blant kvinner (5,1%) enn menn (3,6%). I Norge sliter knapt 5% av befolkningen med depresjon til enhver tid, det vil si om lag 243 000 personer. Utbredelsen av depresjon har økt siste 20 år, spesielt blant ungdom og unge voksne

Bedre behandling – men ikke bedre forebygging

Vi er blitt flinkere til å behandle depresjon, men ikke til å forhindre depresjon. Slik situasjonen er i dag vil mellom 40-60% oppleve en ny depressiv episode etter sin første episode. Etter tre depressive episoder vil 80-90% oppleve en ny episode.

Årsaker til tilbakefall

Ytre belastninger som traumer, fattigdom og pandemier vil kunne føre til depresjon, men her er fokus på kliniske faktorer.

Depresjons-behandlingen som avsluttes før pasienten har oppnådd tilfredsstillende bedring øker faren for en ny depressiv episode. Jo lengre man går med en ubehandlet depresjon, jo større er risikoen for en ny depressiv episode. Av spesiell betydning for vårt prosjekt er at dysfunksjonell kognisjon som ruminering øker faren for depresjon. Ruminering er en negativ form for selvrefleksjon der man tenker tilbake i tid og finner personlige feil og mangler som man ikke kan la være å gruble på.

Mange kan tenke tilbake på tabber de har gjort uten at det blir et problem av det. Man husker tabber og nederlag, men det gjøres ikke noe stort nummer av de. Vi slipper taket på slike tanker like fort som de kom.

For andre kan en mild dagligdags følelse av nedstemthet eller ubehag utløse grublinger og negative tanker som blir sterkere og mer varige. Dette fenomenet kalles kognitiv reaktivitet, noe som har vist seg å øke risikoen for depresjon.

Kognitiv reaktivitet er en faktor som kan påvises selv om en person ikke er deprimert og som er assosiert med både start, tilbakefall og fortsettelse av depresjon. Etter at en person er blitt symptomfri kan kognitiv reaktivitet ligge under overflaten, som en underliggende sårbarhet. Denne sårbarheten kan føre til at lettere stress, påkjenninger og negative følelser utløser depresjoner. Dette kalles altså “kognitiv reaktivitet”.

Dersom vi kan måle kognitiv reaktivitet på en enkelt og pålitelig måte, kan vi trolig bli flinkere til å forebygge depresjon. For da vil vi vite mer om hvem som er spesielt utsatt for depresjon.

Det har i lengre tid vært målemetoder tilgjengelig (for eksempel «the dysfunctional attitudes scale» (DAS)), men de er for arbeidskrevende og upålitelig.

Gjennom søk i faglitteratur ble jeg klar over at professor Willem van der Does og kolleger ved Universitet i Leiden, Holland hadde utviklet en test som kan måle kognitiv reaktivitet på en enkel og pålitelig måte. Testen kalles «The Leiden Index of Depression Sensitivity» eller bare «LEIDS». Den engelske versjonen av LEIDS har vist seg å kunne forutsi tilbakefall av depresjon i løpet av en periode på 3 til 4 år. Videre synes LEIDS være bedre enn anerkjente kliniske risikofaktorer (tidligere depressive episoder og restsymptomer) til å forutsi tilbakefall.

«The Leiden Index of Depression Sensitivity» – «LEIDS»

LEIDS gjennomføres ved at du forestiller deg en situasjon som gjør at du føler deg litt nedstemt. Samtidig tar du stilling til 34 påstander som «Jeg kan bare tenke positivt når jeg er i godt humør», «Når jeg er trist, gjør jeg oftere ting som jeg angrer senere» og «Når jeg føler meg nedfor, får jeg mer lyst til å flykte fra alt». Du angir hvor godt slike påstander stemmer på en skal fra 0 til 4 der 0 betyr at påstanden ikke stemmer i det hele tatt og 4 at den stemmer veldig mye.

Undertegnede tok kontakt med Willem van der Does i 2016 og ba om tillatelse til å oversette og tilpasse LEIDS til norsk. Sammen med Jens C. Thimm ved Universitet i Tromsø / Bergen og Odd E Havik ved Universitet i Bergen fikk vi rett til å oversette LEIDS til norsk.

Et betydelig stykke arbeid

Vi oversatte LEIDS i tråd med godkjent framgangsmåte. Først oversettelse fra engelsk til norsk. Så utprøving av den norske oversettelsen før den norske utgaven igjen ble oversatt tilbake til engelsk av profesjonelle oversettere. Denne engelske oversettelsen ble så godkjent av Willem van der Does. Vi testet så ut om vår norske oversettelse av LEIDS er pålitelig og og gir meningsfull informasjon. Dette er en nødvendig jobb dersom man skal kunne bruke instrumentet i klinisk sammenheng. LEIDS sammen med spørsmål fra andre tester om depresjon og ruminering ble besvart anonymt via Questback av ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana og psykologistudenter ved Universitet i Tromsø, til sammen 240 personer.

Etter at datainnsamlingen ble avsluttet høsten 2018 sto mesteparten av arbeidet igjen. Krevende analyser av data og skriving av artikkel. Først høsten 2019 var vi i havn med siste utkast av artikkelen som ble publisert i Nordic Psychology i februar 2020.

Norske LEIDS (LEIDS-R-NV) kan bli et nyttig hjelpemiddel i forebyggingen av depresjon

Vi fant at LEIDS-R-NV er pålitelig. Den har gode psykometriske egenskaper.

LEIDS-R-NV er valid, dvs. den korrelerer med mål på depresjon, grubling og mindfulness i forventet retning. At den er valid betyr at den måler det fenomen den er tenkt å måle.

Det er også betryggende at våre funn stort sett stemmer over ens med tilsvarende funn gjort av forskere i andre land. Jeg har nettopp hatt kontakt med kinesiske forskere som har laget en kinesisk versjon, LEIDS-RR-CV. Også her er våre funn ganske like.

Jeg ønsker nå at LEIDS-R-NV kan bli brukt og testet ut i klinisk sammenheng slik at vi bedre kan vite hvordan testen kan være til nytte i behandling og forebygging av depresjon.

Vi vet at høyere skåre på LEIDS betyr sterkere kognitiv reaktivitet og dermed også større risk for depresjon. Er det det noen terskelverdi for depressiv sårbarhet? Hvordan skal vi forstå skårene på LEIDS i lys av kjønn, alder, utdanning og kultur?

Selv om resultatene fra LEID-R-NV er lovende har vi en vei igjen å gå før vi vet mer sikkert hvordan testen kan brukes i behandling og forebygging av depresjon.

Du finner artikkelen her

Denne forskningen ble støttet med forskningsmidler fra Helgelandssykehuset.

Aslak E Himle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s