ADHD

ADHD hos voksne

Egen erfaring med ADHD

Interessen for ADHD ble vekket under profesjonsstudiet ved Psykologisk Fakultet i Bergen takket være professor Hallgrim Kløve (1927-2010) og Bjørn Ellertsen (1947-2017), senere professor samme sted. Den gang ble lidelsen kalt MBD (Minimal Brain Damage eller Dysfunction), noe som antydet skader på hjernen som man ikke kunne bevise med bilder eller lignende. MBD ble faktisk brukt fra 40-tallet og helt fram til 80-tallet.

Gjennom en årrekke har jeg hatt det faglige ansvaret for utreding av ADHD hos voksne ved Rana sykehus. Det har vært en spennende og lærerik oppgave. Voksne menn og kvinner har levd med ADHD uten at diagnosen er blitt avdekket. Men symptomer hadde de hatt. «Verken lærerne eller foreldrene mine klarte å holde styr på meg. Jeg var høyt og lavt. Fikk ikke med meg det som ble sagt. Satt for det meste å så ut vinduet og drømte meg bort da jeg gikk på skolen.»

Noen oppdaget sitt eget problem gjennom sine barn. «Da min sønn ble utredet på BUP, kjente jeg meg selv igjen som liten.» Eller de hadde lest om lidelsen og kjent seg igjen. Noen kom fordi de hadde fått forsøke Ritalin hos kjente og opplevd at de ble mer konsentrert og mer rolig av den.

Det er mange problemer og lidelser som kan føre til symptomer på ADHD, så langt fra de fleste av pasientene vi har utredet ved Rana sykehus har fått diagnosen.

Så hva er ADHD? Hva kommer den av? Hvordan kan man finne ut om en person har ADHD? Hvilke behandlinger finnes? I det følgende skal jeg forsøke å belyse litt av ulike sider ved ADHD.

Så hva er ADHD?

ADHD er kjennetegnet av manglende konsentrasjon eller impulsivitet – hyperaktivitet, eller begge deler som starter i barndommen. Problemene er vedvarende og kan føre til nedsatt fungering innen ulike livsområder som utdanning, arbeid, psykisk helse, fysisk helse, samliv og sosialt. Det er altså ikke en sporadisk svekket konsentrasjon eller økt uro. Problemene er der mer eller mindre hele tiden, med større elle mindre alvorlighetsgrad.

Mens hyperaktivitet er mer fremtredende hos gutter, er jenter med ADHD mer preget av manglende konsentrasjon og oppmerksomhet. Jenter kan dagdrømme, klarer ikke å følge med. Hos begge kjønn kan det også være problemer med hukommelse, med å organisere og gjennomføre oppgaver, vente på tur og utsette belønning. Man velger heller en kjærlighet på pinne i dag enn fem om en uke. I voksen alder går den ytre uroen over til en vedvarende indre uro, «som om jeg er drevet av en indre motor som kjører hele tiden».

På tross av ADHD er det flere som klarer å få seg god utdanning, men de må som oftest jobbe dobbelt så mye som andre elever / studenter.

Forekomsten har holdt seg stabil de siste 30-40 årene. I dag er det krav om at tegn og symptomer på ADHD skal ha vist seg før fylte 8 år. I det nye diagnosesystemet som kommer (ICD-11) er denne grensen utvidet til 12 år. Man regner da med at flere vil kunne få diagnosen.

Andelen av befolkningen som har ADHD er ganske lik uavhengig av verdensdel og rase. Blant barn og ungdom lever mellom 5 og 6 prosent med ADHD. Blant voksne er forekomsten 2,5 til 3 prosent. Noen vokser av seg ADHD som diagnose, men de fleste vil ha rester av ADHD problemer resten av livet.

Lidelsen er ikke ny. Shakespear beskrev en person med ADHD-lignende atferd i King Henry VIII. Omkring 1775 var den tyske legen M.A. Weikard den første til å beskrive ADHD blant barn og voksne i en fagbok.

Er ADHD en reell lidelse?

Noen fagfolk hevder at ADHD ikke finnes, at det ikke er dekning for diagnosen. Dette strider mot flere forhold. For det første er ADHD en av de mest arvelige psykologiske forstyrrelsene. Vi ser derfor at lidelsen ofte går i arv. Miljøfaktorer kan spille inn, men i mye mindre grad enn arv.

For det andre ser man at deler av hjernen til personer med ADHD ikke fungerer som den skal. Dette gjelder deler av hjernen som påvirker konsentrasjon og oppmerksomhet, evnen til å utsette belønning, evnen til å organisere og planlegge, evnen til å gjennomføre planer, tidssans, m.m.

Hvordan utredes ADHD hos voksne?

Siden det er mange lidelser og problemer som kan føre til symptomer som ligner ADHD er det viktig med en grundig utredning. Det er ikke uvanlig at en slik utredning vil ta opp mot 8-10 timer. For det første er det viktig å få et godt bilde av hvem klienten er. Er det for eksempel andre i familien med ADHD? Er det andre forhold i klientens historie som kan forklare de aktuelle problemene? Hyperaktivitet og uro kan for eksempel ha sammenheng med angst, traumatiske opplevelser og rusproblematikk. Manglende konsentrasjon kan også skyldes depresjon. Impulsivitet kan ha sammenheng med personlighet eller med bruk av rusmidler.

I arbeidet med å utrede ADHD er det viktig med informasjon om hvordan klienten var som barn. Var det tegn på ADHD problemer alt i barndommen? Hva sier mor eller far, eller andre som kjente klienten da? Hva sier meldingsboka fra skolen? Var klienten en urolig elev som ikke fikk med seg undervisningen? Et problem her er at vi ikke har nøyaktige minner om oppveksten og at de som var sammen med oss kan være borte.

Innen medisinen ellers fins det tester som kan gi nøyaktige svar på om en pasient har en bestemt sykdom, for eksempel diabetes. Hva gjelder ADHD finnes ingen slik test. Å utrede ADHD er et detektivarbeid der vi henter biter til et puslespill fra ulike kilder. Ut fra en samlet vurdering kommer vi fram til om vi kan sette en ADHD-diagnose eller ikke.

Behandling av ADHD

Dersom vi finner at en person har ADHD, har vi i dag behandling som kan hjelpe.

Legemidler

Den mest effektive behandlingen er med legemiddel. Alt på 1930-tallet oppdaget den amerikanske barnelegen W. Bradley at det stimulerende legemiddelet Benzedrine reduserte hyperaktivitet. Dette var et legemiddel som inneholdt amfetamin. Oppdagelsen påvirket utviklingen av dagens viktigste legemiddel for behandling av ADHD, Ritalin. I tillegg kan ADHD også behandles med ikke-stimulerende legemidler som Strattera.

Ritalin var i utgangspunktet forbeholdt behandling av barn og unge. Det ble tatt i bruk fra 60-tallet. Fra 90-tallet ble det også blitt brukt i behandlingen av voksne med ADHD. Jeg utredet en ung mann på 90-tallet som fikk dispensasjon fra helsemyndighetene til å bruke Ritalin. Han hadde god nytte av Ritalin og bruker dette legemiddelet fremdeles, med samme dose. Erfaringen er at de fleste med ADHD ikke har behov for dose-økning etter at riktig dosering er funnet.

Diett

Omega-3 fettsyre har vist seg å ha en viss effekt på ADHD symptomer, men virkningen er heller liten. Det hjelper også å kutte ut mat og drikke med kunstige tilsetningsstoffer, men også her er virkningen heller liten.

Psykologiske metoder

Det vil hjelpe personer med ADHD å leve bedre med denne lidelsen dersom de får informasjon om ADHD og tips om grep de kan bruke for å leve best mulig med lidelsen. Dette kalles psykoedukasjon og foregår ofte i grupper. Senter for psykisk helse ved Rana sykehus har har et slikt tilbud, kalt «Pegasus».

ADHD kan også behandles med kognitiv terapi og noe som kalles nevrofeedback.

Hva med rus og ADHD?

Det er ikke til å komme forbi at en del personer med ADHD også har rusproblemer, ofte fordi de har selvmedisinert seg med rusmidler som cannabis og amfetamin. Hovedprinsippet er da at man skal behandle det største problemet først, noe som ofte vil si rusavhengigheten.

Et annet problem er at det ofte er meget vanskelig å utrede en person som ruser seg da det er vanskelig å skille problemer som skyldes rusen fra problemer som skyldes ADHD. Det er derfor krav om tre måneders rusfrihet før utredning av ADHD, eller at utredning skjer på rusinstitusjon.

Oppsummering

ADHD er et aktuelt problem også blant voksne. Relativt mange voksne har hatt problemet uten å være klar over det, noe som har gått ut over både livskvalitet og fungering. Mens problemet for noen ti-år siden var lite kjent og kompetansen i helsevesenet lav, har vi i dag betydelig mer kunnskap om ADHD. Vi har også bedre metoder for utredning og behandling som kan hjelpe.