Forskning

This image has an empty alt attribute; its file name is pexels-photo-5063442.jpeg

Nytt om forskning

“Research is seeing what everybody else has seen and thinking what nobody else has thought.” Albert Szent-Györgyi

Photo by Gabby K on Pexels.com

Her vil du finne andres og egen forskning. Selv har jeg blant annet forsket på depresjon, selvmord og psykologiske verktøy som kan brukes til å si noe som menneskers personlighet og psykiske problemer og ressurser.

Forskning er en virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny
kunnskap. Det er kjøreregler for hvordan vi kan skaffe oss pålitelige data om et emne, hvordan disse dataene skal bearbeides og hvordan resultatene skal formidles videre til andre.

Det er i hovedsak to former for forskning.

Bruker man den første, den deduktive metoden, tar man utgangspunkt i en teori og sjekker ut om det den påstår stemmer. For eksempel kan man ha en teori om at en nær persons død fører til depresjon. Dette kan man teste ut ved å bruke vitenskapelige metoder. (Man vil fort finne ut at verden ikke er så enkel).

Bruker man den andre metoden, den induktive metoden, tar man heller utgangspunkt i erfaringer man gjør. Ut fra erfaringene skapes hypoteser som så testes ut. En gang Isaac Newton satt i hagen så han et eple falle. Dette fikk han til å unders på hvilke krefter det var som gjorde at eplet falt til jorden. Han utviklet så en hypotese om at det måtte være en kraft som gjorde at eplet falt ned, noe som senere førte til gravitasjonsloven. Det er mange eksempler på at god forskning og gode teorier har startet med tilfeldige opplevelser.

Vi kan si at den deduktive metoden er en måte å bruke kunnskap. Den induktive metoden er en måte å skaffe ny kunnskap.

En liten advarsel

Helt siden forskningens morgen er den blitt misbrukt til å fremme særinteresser. Det kan være forskerens behov for ry og berømmelse, firmaers økonomiske interesser, politisk motiverte behov for å fremstille virkeligheten på en bestemt måte. Det er derfor all grunn til å stoppe opp og bruke sunn fornuft når noen skriver at «forskning viser at…».

Vi kan bli lurt på flere måter:

  • Forskeren fabrikkerer eller fikser på data for at de skal stemme med ønsket resultat. Opp gjennom årene har det vært flere eksempler på slikt juks. Det fins også «vitenskapelig» tidsskrifter som kun publiserer oppdikta forskning, se f.eks. denne artikkelen fra Nature. Heldigvis er det våkne mennesker og forskere som før eller senere avslører dette.
  • Tidsskrifter publiserer kun studier som viser effekt, men ikke studier som ikke viser noen effekt. For eksempel publiseres kun studier som viser at et legemiddel har effekt på en lidelse, men ikke studier som viser ingen effekt. Dermed får man et overdrevet positivt bilde av legemiddelet.
  • Studien er gjort på dyr, men resultatet overføres ukritisk til mennesker. Dette skjer ikke sjelden i medier som aviser og TV. Det er selvsagt ikke slik at om noe gjelder for dyr, f.eks. mus, så gjelder det automatisk for mennesker også.
  • Studien er gjort på en undergruppe av pasienter. For eksempel har man studert effekten av en behandling på en gruppe unge pasienter uten andre problemer enn en lett til moderat depresjon og finner at den hjelper. Så feilslutter man og sier at behandlingen vil hjelpe alle med depresjon. Hverdagen i klinisk praksis er oftest ikke slik. Det er pasienter i alle aldre og de fleste har andre problemer i tillegg til depresjon som f.eks. angst, rus, sosiale problemer, kroppslig sykdom. Dessuten er det mange som sliter med moderate til alvorlige depresjoner. Det er ikke sikkert at en behandling som hjelper yngre personer med kun en depressiv lidelse vil hjelpe de andre med depresjon.
  • Effekt er ikke effekt. I kliniske studier kan man finne at det er en statistisk signifikant forskjell mellom en gruppe som får behandling X og en gruppe som ikke får den. Men at forskjellen er statistisk signifikant betyr ofte ikke at den har noen praktisk betydning. I virkeligheten trenger det ikke være noen særlig forskjell mellom gruppen som fikk behandling og den som ikke fikk noen behandling. (Den interesserte kan lese mer om Effect Size).
  • Et motsatt problem er at man bruker for få deltakere når man vil undersøke om en behandling har effekt. Da vil den statistiske styrken til eksperimentet være for liten til å avdekke en virkelig effekt av behandlingen. (Den interesserte kan lese mer om statistisk styrke).

På tross av at «forskning» kan være mye rart viser undersøkelser at et stort flertall av oss stoler på forskning, spesielt forskning på helse og grunnforskning. Det vi stoler minst på er oppdragsforskning og forskning på stridstema som f.eks. klimaforskning.