Musikk og helse

Musikk uttrykker det som ikke kan bli sagt om det som det er umulig å ikke si noe om – Victor Hugo

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er pexels-photo-7314671.jpeg

Photo by Yan Krukov on Pexels.com

Musikk påvirker både følelser, tanker, kropp og forhold til andre

Alle kulturer har musikk. Vi kan spore musikalsk aktivitet 250.000 år tilbake. Musikk kan forstås som sosial og emosjonell kommunikasjon.

God musikk kan ha positive virkninger på oss mennesker. Dårlig musikk kan ha negative følger. Hva som «god» eller «dårlig» musikk kan være et spørsmål om smak og behag, men det er nok også biologiske og fysiske forhold, uavhengig av smak og behag, som bestemmer hvordan musikken virker på oss. For eksempel vil svært høy musikk være skadelig for de aller fleste.

Det er ikke noe enkelt forhold mellom musikk og reaksjon. Våre reaksjoner vil være avhengig av hvordan vi tolker musikken og hvilke erfaringer vi har hatt med den aktuelle musikken. Dersom musikken er en vuggesang som mor sang til meg da jeg var liten, vil den vekke gode minner – slik Per Sivle skriver i sitt dikt «Den fyrste song».

Den fyrste song eg høyra fekk,
Var mor sin song ved vogga;
Dei mjuke ord til hjarta gjekk,
Dei kunde gråten stogga

Har man derimot blitt terrorisert med en melodi, vil melodien senere vekke vonde følelser og negativt stress, uansett hvor fin melodien er.

Hva som er god musikk vil også være avhengig av andre ting. Personligheten vil ha betydning. Noen personer vil kjede seg i hjel når de hører rolig klassisk musikk, men riktig kose seg og slappe av når de hører på heavy metal. Sinnsstemningen vil ha betydning. Er vi trist, vil vi ofte høre på trist musikk. Nyere forskning kan tyde på at deprimerte mennesker foretrekker trist musikk på grunn av den avslappende effekten heller enn et ønske om å bli mer deprimert (se Yoon et al). Er vi glad, vil vi gjerne høre på glad musikk med litt tempo. Er vi stresset og overstimulert, vil vi kanskje ikke høre musikk i det hele tatt, men heller søke stillhet.

Den gunstige effekten av musikk får vi mest sannsynlig når vi hører på eller spiller musikk vi liker. Hører vi på musikk vi liker kan dette stimulere til økt nevroplastisitet i hjernen. Det betyr at det dannes nye koblinger mellom nerveceller i hjernen og at koblinger som har vært nede kobles opp igjen. Det er f.eks. gjort forsøk som viser at dette kan være en forklaring på hvorfor pasienter med lettere demens blir bedre av å lytte til musikk de liker (les mer her).

Musikk kan være en god følgesvenn gjennom et liv i medgang og motgang. Musikk kan gi oss gode følelser i kroppen. Vi kan stresse ned og kjenner velbehag, ro og frihet fra bekymringer. Musikk kan fremkalle gode følelser enten vi er alene eller sammen med andre. Musikk kan skape fellesskap og tilhørighet.

Det er ikke bare lytting til musikk som kan være gunstig for helsa. Også det å spille selv kan ha gunstige effekter. Synging kan redusere spenning, øke energien og bedre humøret. Å synge i kor vil skape tilknytning og stimulere produksjon av endorfiner og oksytocin.

I denne delen av bloggen vil jeg dele musikk som kan gi gode følelser eller være til hjelp for å bearbeide vonde følelser. Jeg vil dele musikk som kan stimulere den para-sympatiske delen av vårt autonome nervesystem og slik skape ro i kropp og sjel.

Vårt nervesystem består av en viljestyrt del og en autonom del. Vi bruker den viljestyrte delen når vi gjør ting med vilje. Det autonome nervesystemet (ANS) er den selvstyrte delen som regulerer hjertet (hvor ofte hjertet slår, hvor hardt det slår, hvor jevnt det slår), muskler (hvor spente de er, grad av ro/uro), fordøyelse (hvor fort maten passerer gjennom mage og tarm, hvor mye næring som blir tatt opp), immunitet (hvor motstandsdyktige vi er mot smitte) – for å nevne noen funksjoner. ANS består av to deler: Den sympatiske delen og den para-sympatiske delen. Her er en god video om hvordan ANS fungerer. Og her er en god video om ANS anatomi.

Når vi blir stresset, ønsker å stikke av eller gå til angrep, er det den sympatiske delen som er har overtaket. Når vi kjenner ro i kropp og sjel; er avslappet, ubekymret, harmonisk, er det den para-sympatiske delen som har overtaket. Musikk kan stimulere begge delene av ANS, men her er vi opptatt av hvordan musikk kan stimulere den para-sympatiske delen og slik være med å skape god helse.

Kanskje du finner noen gode sanger og melodier her?

«Visa från Utanmyra» med den svenske jazzpianisten Jan Johansson

Her spiller den legendariske Jan Johansson sin versjon av denne vakre svenske folketonen med ukjent opphav. Låten ble spilt inn i Stockholm i 1962. Det heter seg at Jan Johansson fant melodien i ”Svenska låtar”, en samling svensk folkemusikk over 24 bind.

«Jag Väntar» med Sofia Karlsson & Odd Nordstoga

Dette er en rolig og utrolig vakker sang. Teksten er Dan Anderssons mest kjente dikt, først utgitt i 1915. Innholdet er tidløst. Gunnar Turesson komponerte de gode tonene. Sofia Karlssons versjon lå fire uker på Svensktoppen i 2005.

Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida –
den käraste, den käraste, med ögon blå.

«Miserere mei, Deus» – Allegri – Tenebrae conducted by Nigel Short

Denne komposisjonen er blitt brukt i eksperimenter der man har studert den gunstige effekten av musikk på ANS. Man blir roligere, hjertet slår saktere, pusten blir dypere og roligere.

I 2011 ga Båsmokoret ut «Fryd og Fred». Her finner du kjente og kjære julesanger. Utgivelsen fikk en meget god mottakelse, men alt for lite spilt på radio.

Her er en rolig og harmonisk melodi, med en meningsfull tekst. «Den Fattige Gud». Teksten er av Edvard Hoem. Melodien har Henning Sommerro laget. Han var også med på å lage denne CDen. Solist er korets dirigent, Tor Petter Aanes.

«Kim du no va» med Vamp

Vamp har mange fine låter. Øyvind Staveland laget både tekst og melodi til denne vakre sangen, i valstakt. Teksten henter frem det gode i livet. Den sier at også du kan gjøre det samme. At du ikke trenger å grave deg ned i alt det som er negativt og fælt. Du kan velge deg hvitt fremfor svart.

Den finaste dagen e den så lar vær
å bestemma, men løfte meg opp og gir fart.
Då sveve eg fint, eg kan se og glømma
og velge meg kvitt framfor svart.

Noen referanser:

Yoon, S., Verona, E., Schlauch, R., Schneider, S., & Rottenberg, J. (2019, February 28). Why Do
Depressed People Prefer Sad Music?. Emotion. Advance online publication.
http://dx.doi.org/10.1037/emo0000573