Farlige holdninger i rusfeltet

Med jevne mellomrom arrangeres det Ruskongress i Trondheim, slik også noen marsdager for ikke så lenge siden. Kongressen samler behandlere fra alle behandlingsnivåer, men kanskje flest fra kommunene. Her finner du politikere, ledere, representanter for pårørende og for rusmisbrukere og byråkrater.

Man treffer hyggelige mennesker, men noen har meninger som jeg blir paff av.  Jeg traff for eksempel en person som hevdet man at det ikke er noen sammenheng mellom bruk av cannabis og psykose. Jeg ble mildest talt sjokkert. Ikke minst fordi vedkommende innehar en sentral posisjon innen rusfeltet.

Det er i mange år blitt forsket på sammenhenger mellom bruk av cannabis og psykose / schizofreni. I Verdens Helseorganisasjon sin rapport fra 2016 oppsummeres forskningen for eksempel slik.

  • Jevnlig bruk av cannabis er mer vanlig blant personer med schizofreni.
  • Jevnlig bruk av cannabis med høyere THC innhold og en lavere konsentrasjon av CBD kan øke faren for schizofreni og fremskynde sykdommens debut.
  • I en svensk studie der mannlige schizofrene pasienter som ble fulgt gjennom 15 år fant man at de som hadde forsøkt cannabis før de var 18 år hadde 2.4 ganger høyere risiko for å utvikle schizofreni i løpet av de neste 15 årene enn de som ikke hadde brukt stoffet. Spesielt gjaldt dette dersom man hadde brukt cannabis 10 eller flere ganger før fylte 18 år.
  • I den samme svenske kohorten ble det avdekket en dose-respons sammenheng mellom bruk av cannabis ved 18 års alder og fare for schizofreni.
  • Man vurderte at 13% av tilfellene med schizofreni kunne ha vært unngått dersom ingen i den aktuelle gruppen hadde brukt cannabis.

THC er det viktigste rusmiddelet i cannabisprodukter og sier noe om ruspotensialet. Gjennom årene er konsentrasjonen av THC blitt mangedoblet, rundt 4% i 1995 og rundt 17% i 2017. Det betyr at skadepotensialet til cannabisprodukter har økt i meget stor grad siden 90-tallet. (I syntetisk cannabis er økningen enda større).

CBD står for cannabidiol og regnes som en positiv del av cannabisprodukter. I Norge er stoffet klassifisert som legemiddel. Det er under klinisk utprøving for blant annet epilepsi og noen spesielt smertefulle tilstander.

Sammenhengen mellom bruk av cannabis og psykose er etter mitt skjønn godt dokumentert i forskningslitteraturen. Det er oppsiktsvekkende at sentrale personer innen rusfeltet benekter denne sammenhengen. De samme personene fronter en liberalistisk ruspolitikk der blant annet avkriminalisering og legalisering av bruk av cannabis, og andre narkotiske stoffer er en del av bildet.

En annen ting er at bruk av cannabis i yngre år eller bruk av større doser øker faren for at man ikke klarer å gjennomføre en utdanning, øker risikoen for bruk av andre narkotiske stoffer og forverrer angst og depressive symptomer. Se f.eks. artikkelen til Mammen et al. fra 2018 (krever abonnement for full tilgang).

Min vurdering er at man er inne på en farlig vei som, dersom denne politikken blir gjennomført, vil påføre vår befolkning enda flere sykdommer og enda mer død og elendighet både kroppslig, sosialt, psykologisk, moralsk og kulturelt. Det er ikke noe alternativ til en restriktiv narkotikapolitikk som gir en klar beskjed om at vi ikke aksepterer flere narkotiske stoffer som en del av vår legale ruskultur. Det får holde med alkoholen. Det handler om hvilket Norge vi vil ha i framtiden.

Kilde: The health and social effects of nonmedical cannabis use. © World Health Organization 2016.

Les mer om cannabis og psykose her.

Ord har makt

Da jeg studerte til psykolog, fortalte skeptiske mennesker meg at det ikke nyttet å snakke for å bli bedre. «Du kan ikke gjøre noe ved et problem bare ved å snakke om det!», sa de. Hvis du vil skape endring i folks psykiske helse, må du bli lege og bruke fysiske midler – som piller. En slektning pleide å si at «psykiske vansker dreier seg kun om kjemien oppi hjernen».

Men disse holdningene stemmer jo ikke med vår kulturhistorie og våre erfaringer. Dette er nedfelt i vår kultur gjennom ordtak og visdomsord: «Tro kan flytte fjell», «Det er makt i de foldede hender», «Kunnskap er makt», «Ord kan drepe».

Forskning viser at behandling ved bruk av ord gjennom et møte mellom behandler og pasient kan hjelpe.  For eksempel viser bilder av hjernen etter samtalebehandling av depresjon påvisbare endringer. Når en person er deprimert, kan vi se at hjernevolumet blir noe mindre og at det blir færre nerveforbindelser i hjernen. Etter psykologisk behandling ser vi at hjernevolumet øker og at det blir flere hjerneforbindelser igjen.

Måten vi tenker påvirker både kroppen vår, så vel som følelsene våre. Våre følelser påvirker tankene våre så vel som kroppen vår. Kroppen vår påvirker tankene og følelsene våre.

For noen tiår siden kunne det være smertefullt å ta bilder av hjernen. Det kunne også være farlig for pasienten. I dag kan vi studere endringer i hjernen mens de skjer ved å bruke såkalt fMRI (Functional Magnet Resonance Imaging).

Eric Kandel, som vant nobelprisen i medisin i 1998, har vist at læring fører til fysiske endringer i hjernen. Læring virker også inn på hvordan våre gener kommer til uttrykk. (Se: “In Search of Memory: The Emerging of a New Science of Mind”).

Psykoterapi handler om læring. Det handler om å lære nye måter å se og løse problemer, lære nye ferdigheter slik at man utvikler nye valgmuligheter i hverdagen.

Flere studier er utført for å sammenligne effekten av psykoterapi versus antidepressive legemidler for behandling av depressive lidelser. Begge formene for terapi gir lignende endringene i hjernen. «Døde» nerveforbindelser blir gjenopprettet. Det blir også laget nye forbindelser. Det ser imidlertid ut til å være en viktig forskjell: endringene som skapes gjennom psykoterapi er mer varige enn endringene skapt av piller.

Bildet av hjernen som en endelig størrelse som man ikke kan påvirke etter at man er blitt voksen stemmer altså ikke. Det kan dannes nye hjerneceller og -forbindelser, selv etter at et menneske er blitt voksen. Hjernen er som en muskel som trives og utvikles når den brukes. Denne innsikten har dannet grunnlaget for et nytt begrep, nevroplastisitet

Boktips: The Brain That Changes Itself: Stories of Personal Triumph from the Frontiers of Brain Science av Norman Doidge. Video med Doidge om nevroplastisitet.

Mindfulness

Mindful er et engelsk ord sammensatt av ‘mind’ og ‘ful’ som stammer fra det 14. århundret. Mindfullness stammer fra ca. 1520 og ble da brukt som synonym for oppmerksomhet, intensjon og formål. Fra midten av 1990-tallet fikk ordet en ny betydning, den som brukes her. Jon Kabat-Zinn, opphavsmannen til denne betydningen mindfulness har definer fenomenet som “moment-to-moment, non-judgmental awareness, cultivated by paying attention in a specific way, that is, in the present moment, and as non-reactively, as non-judgmentally, and as openheartedly as possible.”

Norske ord for ‘mindfulness’  er å være til stede i eget liv, oppmerksomt nærvær.

Å leve med oppmerksomt nærvær er det motsatte av å leve livet på autopilot. Du er til stede i ditt eget livet, øyeblikk for øyeblikk. Du omfavner øyeblikket. Tankene dine er ikke et annet sted.

Forskning viser at oppmerksomt nærvær, i alle fall en del av tiden, gir bedre helse, og mer tilfredshet med livet. Man er bedre i stand til å leve med livets opp- og nedturer.